|
Etter forfatterens mening er det ikke tilstrekkelig å montere dekoder, den må også programmeres for å få full glede av digitaliseringen
I den forrige artikkelen skrev jeg litt om valg av dekodere og installasjon av disse. Nå er tiden kommet for å få mer glede ut av installasjonen og vi skal derfor se litt nærmere på programmering av dekodere
Svært mange som installerer dekoder i sin modell har fått dekket sitt primære digitale behov når de kan velge eksakt hvilket lokomotiv de kan kjøre. Innenfor DCC er praktisk talt alle lokomotivdekodere innstilt med adresse 03 når de kommer fra fabrikk, så det første og kanskje det eneste vi gjør er å endre adresse til noe som er mer naturlig for akkurat den modellene du har nå.
For å kunne endre adresse er vi avhengige av å benytte et såkalt programmeringsspor. Mulighetene til å sette opp et programmeringsspor varierer fra system til system, der noen systemer har egen utgang Dette gjør det mulig å ha et separat spor mens andre systemer endrer den ene utgangen slik at ’hele’ anlegget blir et programmeringsspor.. For den sistnevnte typen (f.eks Roco) kan man ved hjelp av brytere sette opp et eget spor slik at man ikke trenger å benytte hele anlegget som programmeringsspor uten å koble om utgangene. Det er uansett ikke noe særlig å programmere alle lokene som står på skinnegangen til samme adresse.
Hvilken ’strategi’ skal vi legge til grunn når vi velger lok adresser ? 2 siffer, 4 siffer eller navn ?
Hvilke siffer skal vi velge : type-nummer 16 for EL16 eller 3623 for Di3.623? Hva med EL16.2214 ?
Som en ser er det ikke alltid helt enkelt. Tenk om du i tillegg er så ’enkel’ at du har flere lokomotiver med samme nummer !!! Uansett hvilken strategi vi velger, så må hvert enkelt lokomotiv ha et entydig nummer, dette gjelder selv om du skulle velge å referere det ved navn seinere, slik som f.eks Roco multiMAUS tillater. De fleste dekodere er i utgangspunktet også satt opp slik at de bare tillater programmering av 2 siffers adresse. For å forstå litt mer av hvordan man programmerer en dekoder er det ofte behov for å forstå litt hvordan dekodere logisk er satt sammen.
En dekodere består i prinsippet av en rekke minneverk, registre eller konfigurasjonsvariable (CV). Hver CV
inneholder ’beskrivelse’ av bestemte egenskaper. Kort adresse (med verdier fra 1 til 127) ligger alltid i
CV01. Ønsker man en 4 siffers adresse må man gjøre endring i CV29 som er et sentralt register for viktige egenskaper for dekoderen. Heriblant 2 siffer eller 4 siffer i adressen eller endring av kjøreretning, dvs lokomotivet kjører i revers når du kjører fremover. For flere detaljer angående CV innhold refereres det NMRA sine sider vedr RP-9.2.2 som beskiver hvordan de ulike registrene skal brukes. Merk at ikke alle fabrikater holder seg innen de rammer som er satt opp. Dette gjelder nok i stor grad de dekodere som har mange funksjoner, som f.eks lyddekodere. Utfordringen med disse registrene er at de er satt opp ved hjelp av binære verdier, dvs 0 og 1 som må regnes om til et vanlig tall i 10-tallssystemet.
Fra dekoder manual vil man typisk finne beskrivelse for CV 29 som lyder omtrent slik.
Bit 0 – Kjøreretning
Bit 5 – Adressering
I et binært system vil dette se slik ut, de siffer som ikke er relevant er nå markert med 0 for oversiktens skyld 00000000 der siffer lengst til høyre er bit 0. Ser vi i oversikten over innebærer dette at vi har et lokomotiv som kjører fremover når det gis kommando fremover og det har 2 siffers adresse.
Har vi derimot 00000001 innebærer dette at lokomotivet nå kjører i revers (fysisk) når du gir kommandoen fremover.
Har vi derimot 00100001 innebærer dette at det fortsatt går i revers men det benytter utvidet adressering.
Utfordringene med disse binære verdiene er at man ikke kan oppgi binære verdier men bare verdier i vanlig 10 talls system og også i noen tilfeller i heksadesimalt system (16-talls system)
Den enkleste måten å regne om fra ulike tallsystemer er å benytte kalkulatoren som allerede finnes på PC-en
.
Hastighet
Som en fort ser kan dette bli en omfattende prosess dersom det er mange ting som ønskes endret.. En av de viktigste tingene utover adresse som bør endres, er hastighet og forhold til hastighetstrinn. Mange kjøres i dag med 28 eller 128 trinn. 128 trinn gir mest mulig lik trinnløs regulering, mens 28 trinn kan i noen tilfeller oppleves som ’støtvis’ endring.
Tabellen viser et typisk forhold mellom hastighetssteg og skalafart før justering er gjort med dekoderen. La oss tenke oss at vi har et lokomotiv type Di6 som har maks hastighet på
Det vi ønsker å oppnå er vel heller noe mer som dette..
Eller kanskje enda bedre
Både figur 2 og 3 viser ønskede hastighetstabeller. Figur 2 er å foretrekke dersom man kjører ved hjelp av PC fordi det da er styreprogrammet som simulerer lokomotivets egenskaper. Figur 3 viser en profil som er hensiktsmessig dersom man kjører manuelt, dvs ikke benytter PC. Denne profilen gir bedre kontroll på hastigheten i det lavere hastighetsområdet.
Måling av skalahastighet.
Den enkleste måten å måle skalahastigheten er å sette opp en definert lengde og måle denne med stoppeklokke og foreta til ”matemagiske” beregninger. Jo lenger målestrekning jo mindre feil.
|
Skala |
Tid på |
Formel |
Skalafart |
|
H0: 1:87 |
2,0 |
(1/2)*87*3,6 |
157 |
|
N: 1:160 |
3,5 |
(1/3,5)*160*3,6 |
165 |
Hastighet måles egentlig i meter pr sekund. Så det første vi må gjøre er å finne ut hvor mange meter det tilbakelegges i løpet av 1 sekund. Deretter multipliseres strekningen med skala og til sist med 3,6 (egentlig 60*60 /1000). Det som er viktig uansett målemetode, er at loket er innkjørt og ’oppvarmet’ dvs kjørt en stund før testen foretas. Man vil typisk oppleve at jo varmere motor, jo raskere kjører loket. En annen ting som er viktig når hastighet skal måles er at de elektriske ’egenskapene’ er så like som mulig med det lokomotivene faktisk skal kjøre. Det vil si at det bør/skal være samme spenning på skinnene på teststrekning som på det anlegget hvor lokene skal kjøre.
Bruk av tekniske hjelpemidler
Har man muligheten til å koble digitalanlegget til en PC kan programmering av lok bli ganske gøy..
Selv benytter jeg et program som heter DecoderPro. Dette er gratis programvare som kan lastes ned fra internet. I tillegg til å gjøre programmering av dekodere vesentlig enklere kan dette programmet også måle hastigheten for deg !
DecoderPro
Når du skal opprette et nytt lokomotiv må du benytte Service Mode, dvs programmering på eget programmeringsspor. Kan dekoder og din digitale sentral lese dekodere, kan du nå lese hele dekoderen for å se hva den inneholder. Som en ser er en her helt ’fri’ for binære tallkoder. En simpelthen velger det en vil og skriver deretter de nye verdiene til dekoderen. I tillegg får man lagret innholdet på en egen fil slik at man har definisjonen for seinere bruk/gjenoppretting av dekoder.
NB Ikke alle digitalsystemer støttes og det er en fordel å ha et digitalsystem hvor en kan lese tilbake dekoderverdier fra programmeringssporet samt ha muligheten for å programmere på hovedsporet for å få full utnyttelse av programmet.
Dessverre har jeg ikke klart å få dette programmet til å virke sammen med Rocos Multimouse2 og PC Interface 10785
Måling av hastighet
Under Tools finner du et nyttig tilleggsprogram som heter Speedometer. Dette forenkler beregning av skalahastigheten betydelig, ikke minst fordi det er muligheter for å programmere lokomotivet mens det kjører. Sistnevnte krever i tillegg til oppkopling mellom digitalanlegg og PC også en eller annen form for tilbakemeldingsenhet på digitalanlegget slik at det kan registreres når et lokomotiv er på et gitt sted. Best egnet til slik måling er kontaktenheter av momentan typen, kontaktskinne, reed kontakt, infra rød kontakt (IR). Selv foretrekker jeg IR enheter til dette formålet, da de er raske og jeg slipper å montere noe ekstra i hvert enkelt lokomotiv som skal måles. IR kontaktene kan installeres i anlegget eller man kan lage en egen teststrekning. Jeg har laget en mobil teststrekning der to IR kontakter er montert med
Når toget nå kjører vil det detekteres hver gang når det passerer en tilbakemeldingsenhet og farten (skala) vil vises under.
I sensor 1 oppgir man adresse for tilbakemeldingsenhet 1 og i sensor 2 adresse for tilbakemeldingenhet 2. (Denne type enheter vil bli omtalt i neste artikkel).
Om du nå samtidig åpner Operations mode (Main track), henter frem ditt tidligere lagrede lokomotiv, kan du programmere hastighetsbegrensninger i fart, dvs mens loket kjører. Merk at ikke alle systemer tillater denne typen programmering. Avhengig av dekoderens muligheter og egne ønsker må du først velge om du vil benytte såkalt individuell hastighetstabell eller ei. Velger du ikke å benytte hastighetstabell, kan du kun endre på tre innstillinger ifht hastighet : Spenning ved start, ved halv fart og ved full fart. Hastighetene mellom disse punktene vil være lineær. Velger du derimot individuell hastighetstabell kan du selv velge hastighet for hvert av de 28 hastighetsstegene.
Når du nå har funnet minimum og maks hastighet må du stille inn stegene i mellom. Dette kan gjøres individuelt eller man kan benytte de innbygde funksjonen
Kort om lyddekodere.
”Lyddelen” i lyddekoderen er stort sett tilfredsstillende innstilt fra leverandørene, men av og til kan lydnivået være i det høyeste laget.
Fortvil ikke, dette kan reprogrammeres i dekoderen.
Det er en stor fordel om digital anlegget ditt kan programmere dette når loket er på vanlig spor, dvs ikke programmeringsspor. Dette fordi du kan ha loket stående i ro, men med lyd på. Når du programmerer loket nå vil du kunne høre endring i nivået omgående. F.eks vil en på lyddekoderen fra LokSound kunne endre lydnivået ved å programmere CV63. For LokSound2 kan en velge verdiene 0, 1 og 2 der 0 er lavest og 2 høyest. På nyere versjoner vil verdiene kunne variere mellom 0 og 64.
Programmering vha av Lokmaus2/multiMAUS.
En kan programmere dekodere fra begge disse systemene men MultiMAUS har en vesentlig fordel, nemlig programmering av lokomotivet på hovedsporet, også kalt POM (Programming On the Main). Dvs at man kan programmere lokomotivet uten å ha det på programmeringssporet. Om dette er mulig uten å benytte PC har jeg ikke undersøkt. For å koble LokMaus2/MultiMAUS ti’ PC trenger MAN Rocos interface 10785 som kommer sammen med programmet Rocomotion. I tillegg kan en laste ned programmet TrainProgrammer fra Roco sine hjemmesider. Dette programmet er noe forenklet ifht fullversjonen , men er nødvendig for å kunne programmere når en benytter Roco sitt PC-interface 10785.
PC-Interface kobles til Roco sin sentralenhet (10761/10764) ved å koble ledningen mellom ”Bus out” på 10785 sammen med ”Slave” på sentral enheten (10761/10764). Husk at på Roco digital må det alltid stå en Lokmaus2/multiMAUS i ”Master”. Koble deretter kabelen mellom 10785, merket ”PC” og datamaskinen. Dette krever 9 pins seriell utgang på PC. Det finnes omformere som gjør om en USB utgang til en seriell utgang, men man har ingen garanti for at dette faktisk virker og det kan være forskjell fra konverter til konverter. Så skal du kjøpe en, avtal med selger om å få bytte dersom den ikke virker !
Oppkopling som beskrevet over gjør at du nå kan kjøre fra PC-en. Skal du i tillegg ha et programmeringsspor, så kobles dette på ”Prog out” på 10785, men du må nå i tillegg koble til en egen transformator i ”Power in” på 10785.
Dersom du har installert TrainProgrammer kan du nå begynne programmeringen.
Som en (kanskje) ser har vi også her muligheten til å programmere hastighetstabeller ’grafisk’ dvs at man kan dra punktene i kurven til høyre opp eller ned. Kjører du med multiMAUS og sentralenheten 10764 kan du benytte POM.
Dette innebærer at du kan programmere et bestemt lokomotiv som står på hovedsporet (i motsetning til programmeringssporet) uten at du trenger å ta av de andre lokomotivene som befinner seg der.
NB Du kan IKKE programmere adressen i POM!
Du kan heller ikke lese tilbake verdier fra dekoder i denne modus. (Mulig det er unntak fra Lenz/Zimo/Digitrax dersom en har tilstrekkelig ekstrautstyr, men forfatter har ikke tilstrekkelig kunnskap om dette)
Du må da selvfølgelig angi dekoder adresse for det ønskede lokomotivet (POM Adress). En annen vesentlig fordel ved å bruke PC som programmeringsverktøy i forhold til den ’manuelle’ metoden er at du kan lese dekoderens innhold når et lokomotiv står på programmeringssporet. Dette innebærer at du kan ta sikkerhetskopi av alle dekoderens innstillinger før du går i gang med programmeringen.
Tips :
Merk at leverandør kode står i CV8 og versjonsnummer i CV7. Kan være greit å vite om en har kjøpt lokomotiv med dekoder, men er usikker på hvilken dekoder det er.
I mange dekodere kan du også legge inn dine egne ’initialer’ i dekoderen for å identifisere dine lok. (Se manualen til din dekoder for å finne riktige CV-er
Henvisninger :
www.roco.cc for beskrivelse av Rocomotion.
www.freiwald.com for ytterligere info om Rocomotion/TrainProgrammer
www.decoderpro.com for informasjon om DecoderPro
www.nmra.org for informasjon om anbefalte dekoderstandarder/produsentkoder