Digitalstyrt Modelljernbane  Stasjonære enheter

|

Når alle aktuelle lokomotiver er utstyrt med dekoder er tiden inne for å digitalisere skiftespor, magnetartikler og signaler. Som en forberedelse til å kunne styre anlegget med PC skal vi også komme inn på ulike tilbakemeldingsenheter.

	Eksempel på dekoder for 4 magnetartikler

 

Når man skal gå til anskaffelse av dekodere for styring av skiftespor etc er det viktig å klarlegge en del ting før man handler, det finnes nemlig en rekke ulike dekodere og noen av dem er systemspesifikke, dvs at de passer bare til en bestemt type digitalsystemer, f,.eks LocoNet. Det er heller ikke likegyldig hvilken type ’drift’ det er på for eksempel et skiftespor. Et skiftespor som legges om vha magnet kan normalt ikke benytte samme dekoder som et skiftespor som benytter motordrift f.eks Tortoise. Dette skyldes at man ved bruk av motor må ha en dekoder som kan vende polariteten. Ofte har disse motorene kun 2 ledninger, mens skiftespor med magneter har 3 ledninger. For skiftespormagneter aktiverer man i prinsippet 2 magneter, en for hver posisjon. Et annet moment er magneter kun trenger en kort puls, mens

motorer ofte trenger flere sekunder med strøm for å kunne få lagt om pensen helt til den ønskede posisjon.

Et annet moment en bør se nærmere på er om dekoderen kan benytte ’ekstern’ strøm for å drive selve omleggingen av pensen eller om den benytter ’kostbar’ digital strøm.

Eksempel på dekodere for 4 motorpenser.

 

	Eksempel på servodekoder. For inntil 8 servoer

 

	Roco sin magnetartikkeldekoder for 8 skiftespor

 

Roco sin skiftespordekoder 10775 kan drive inntil 8 skiftespor av magnettypen. Denne dekoderen er relativt rimelig men den kan ikke benytte ekstern strøm. Dette betyr at man benytter den digitale strømmen til å legge om vekselen. Benytter en Roco skiftespor så er ikke dette et problem man strengt tatt trenger å tenke på, med mindre man da skal legge om mange veksler samtidig. Et annet moment med denne dekoderen er bruken av spesialplugger for å kunne kople til ’vekselmotoren’…

Benytter man andre vekselmagneter som f.eks Peco sine eldre PL-10/PL-10E pensemagneter så trekker disse mye strøm. Dersom disse trekker mer strøm enn dekoderen kan levere, kan dette bety overbelastning og slutten for dekoderen… Skal man benytte Peco bør man spandere noen ekstra kroner til heller å kjøpe PL-10W/PL10WE.

Når det gjelder ’standard’ dekodere kan man i prinsippet benytte ulike fabrikater om hverandre siden det er standardisert hvordan man skal kunne operer denne typen dekodere. Skal man derimot ha dekodere med litt ekstra, f.eks tilbake rapportering av pensens posisjon, begynner ting å bli litt mer komplisert. Dette fordi det ikke finnes en egen standard for såkalte tilbakemeldingsbusser. Her er det rimelig kaotisk, for hver fabrikant har omtrent sin egen standard, Märklin med S88, Lenz med RS, Digitrax, Uhlenbrock, Fleischmann Twin Center med Loconet + mange flere.

Eksempel på dekoder for 4 skiftspormotorer

Selv har jeg ’fristilt’ meg fra merkeleverandøren for disse dekoderene og benytte i de vesentlige stasjonære dekodere fra det tyske firmaet Littfinski DatenTechnik (LDT). Disse leverer både byggesett og ferdige komponenter. Prisene varierer fra EUR 22/33 for hhv byggesett/ferdigbygget dekoder for 4 magnetartikler (S-DEC-4) til EUR 36/49 for hhv byggesett/ferdigbygget dekoder for 4 motordrevne veksler (M-DEC-DC). Merk at det er forskjellige bestillingsnummer avhengig av om du kjører Märklin digital format eller såkalt DCC. LDT leverer til begge typer.

Servoer.

En annen og vel så interessant metode, er å benytte rimelig servoer som benyttes til radiostyringer.

Her har jeg i den seinere tid tatt i bruk servodekodere som leveres som byggesett fra belgieren Hans Deloof. Det vil si at han har utviklet et kretskort samt kode for å styre dekoderen. En kan kjøpe disse brikkene ferdig programmert, men de blir da noe dyrere. Selv kjøper jeg brikkene (såkalt PIC) og programmerer dem selv. En servodekoder for styring av 8 servoer vil kunne komme på i overkant av 200 kr avhengig av prisen på komponentene. Prisen på elektroniske komponenter er vesentlig billigere i utlandet om du kan kjøpe inn litt store kvanta om gangen. Disse servodekoderene er tilpasset Loconet-bussen til Digitrax. Servoer kan også kjøpes i det store utland for under 50 kr pr stk. Så dersom man er litt nevenyttig og handler litt stort (evt flere som slår seg sammen) kan man få komplett drift av 8 skiftesport inklusive servoer for ca 600-700 kr eller under 100 lappen pr skiftespor. Fordelen med servoer er du selv kan programmere både hastighet og utslag. I tillegg til å få en langsom omlegging av veksel er bruk av servoer også velegnet til semaforsignal, planoverganger med bommer og avkoblingsmekanisme.

Servo benyttet til skiftespor. Bryteren benyttes til å legge riktig polaritet til skiftesporets hjertestykke

 

På bildet over kan man se hvordan vi har benyttet to servoer til å styre semaforsignaler etter tysk forbilde. Signalet til venstre er et sperresignal mens signalet til høyre er et utkjøringssignal. Merk hvordan stengene er vinklet og begrenset av skruer.

Dette for at signalet ikke skal bli ødelagt dersom servoen skulle ’ta helt av’.

Merk også at signalene er montert på en liten trekloss med ballast på toppen. Dette er fordi vi setter inn hele signal-forsatsen fra undersiden, slik at de ’skrøpelige’ signalene enkelt kan fjernes ved transport.

Hver enkelt servoutgang på servodekoderen kan konfigureres (innstilles) slik en selv ønsker det.

For hver utgang kan en bestemme hastighet og utslag til venstre og utslag til høyre. En kan også gi alle utgangene ’vilkårlige’ adresser. Man er med andre ord ikke avhengig av at adressene er fortløpende. En kan også teste utslagene mens man konfigurerer. Når jeg setter opp en ny dekoder konfigurerer jeg alltid utslagene slik at de blir små. Når dekoder er på plass på anlegget foretar jeg den endelige konfigureringen for det aktuelle skiftespor/signal.

Etter hvert skal  jeg også montere servoer i lokstallene slik at dørene kan åpnes og lukkes når jeg vil, ikke bare når det er lok i stallen.

NKJ Bergen sitt digitale klubbanlegg er bygget etter tysk forbilde. Dette gir oss mange muligheter til å finne ferdig tilpassede komponenter. Til lyssignaler benytter vi signaldekoderen LS-DEC-DB. Denne dekoderen kan styre inntil 2 stk utkjøringssinaler med forsignal. Hvert signal med forsignal kan ha inntil 10 lysdioder. Det finnes dekoderene tilpasset flere lands signalbilder, men dessverre finnes det enda ikke for norske forhold, men her er det kanskje litt leverandørpåvirking som skal til ?

LS-DEC-DB

Andre typer av stasjonære dekodere er f.eks til styring havnekraner eller containerkraner. Disse dekoderne er spesiallaget for formålet og inngår som en del av det ferdige produktet.

Roco sin kran kan styres med joystick, men må da isoleres fra det øvrige digitalanlegget.

Andre spennende bruksområder er dreieskiver og traverser.

Det finnes en del spesialdekodere for dette formålet og nyere dreieskiver er stort sett forberedt for digital styring. I vårt tilfelle har jeg bygget om en gammel Märklin travers til digital drift. Dette er dels gjort ved at en bekjent i Tyskland har bygget en spesialbryter som styres digitalt og dels ved at jeg har bygget inn tilbakemeldingspunkter (reedkontakter) under traversen slik at man kan lese av broens posisjoner

Tilbakemeldingsenheter.

Tilbakemeldingsenheter er også en stasjonær enhet som trengs dersom man har ambisjoner om er PC-styrt anlegg. Dette fordi programmene trenger å vite rullende materiells posisjoner for å kunne beregne hvor ulike sett kan kjøre basert på hvilke spor som er ledige eller opptatt.

I prinsippet finnes det 2 ulike metoder for tilbakemeldinger : Punktkontakt eller blokkdetektering.

-       Eksempler på punktkontakt kan være reed-kontakt som sluttes ved hjelp av magnet eller infrarød tilbakemeldingsenhet. Den siste er i grenseland mht til punkt vs blokk. Dette fordi den kan bare detektere et punkt men vil melde opptatt så lenge noe er over den, dvs at den vil være sluttet uansett om det er et lok eller vogn som står over den, mens en reed-kontakt kun vil være sluttet så lenge magneten er rett over.

-       På vårt anlegg benytter vi i det vesentlige såkalte blokkdetektorer (også kalt BOD, Block Occupancy Detection). Blokkdetektorene kommer i mange varianter men felles for dem alle er at de ’føler’ at det er et strømforbruk. Når det foreligger et strømforbruk vil detektor melde at sporet er opptatt. En liten hake med denne metoden er at det ikke vil bli detektert dersom det står en enslig vogn på sporet. For å bøte på dette har vi montert motstandsaksler på alle vognene. Skal en kjøpe slike akslinger koster det en formue. Vi har derfor gått til anskaffelse av såkalte 10KOhm SMD-motstander. Disse er limt over det isolerende feltet på akslingen samt forbundet med ledende ’sølvlakk’.

Med litt gjør-det-selv innsats får du en motstandsaksling til en billig penge.

Felles for mange detektorer er at de ikke er direkte forbundet med digitalanlegget. Dette gjøres normalt ved at de er forbundet til en tilbakemeldingsenhet. Disse tilbakemeldingsenhetene er stort sett systemavhengige (se foran i artikkelen).  Også for dette formålet finnes 3.parts leverandører som leverer gode produkter langt rimeligere enn originalen..

I neste artikkel skal vi se at det overhodet ikke er mulig å kjøre digitalt med PC, med kun 2 ledninger,  dersom man ønsker å kjøre automatisk ved hjelp av PC..